Dersom reformatoren havde givet efter i et eneste punkt, saa vilde satan og hans hære have vundet sejrer; men hans urokkelige fasthed var et middel til menighedens frelse og begyndelsen til en ny og bedre tid. Denne ene mands indflydelse, som turde tænke og handle for sig selv i religiøse ting, skulde vække menigheden over hele verden ikke blot i hans egen tid, men gjennem alle kommende slægter. Hans fasthed og troskab vilde styrke alle, som kom i lignende omstændigheder indtil tidens ende. Guds magt og majestæt viste sig stærkere end menneskenes raad, og mægtigere end satans store magt. |