Naar Nezel kom ind i en by gik et sendebud foran ham og raabe: "Guds og den hellige faders naade er for eders porte", og folket bød denne gudsbespotter og hykler velkommen, som han var Gud selv, der var kommen ned fra himlen til dem. Den skamløse handel blev ført ind i kirken, og Tezel steg op paa prædikestolen og ophøjede afladen som Guds allernaadigste gave Han erklærede, at i kraft af hans afladsbreve kunde alle de synder, som kjøberen siden efter skulde ønske at begaa, tilgives ham, og at anger ikke engang var aldeles nødvendig. Ja, mere end dette, han forikrede sine tilhørere om at disse afladsbreve ikke alene havde magt til at frelse de evende men endog de døde, at saa snart pengene klang i hans kiste, saa vilde den sjæl, som de betalte for, springe ud af skjærsilden og fare op til himlen. |