But the people were not excited to violence, and put the rulers to shame by the candor with which they listened to the words of Jesus. They justified him in healing the poor sufferer who had been afflicted for thirty-eight years. So the priests and elders were obliged to restrain their hatred for the time, and wait for a more favorable opportunity to carry out their evil designs. {2SP 166.1}

Jesus stod nu for jøderne i deres sande karakter. Han erklærede, at de ting, som Faderen gør, de samme ting gør sønnen ligeså, idet han bruger samme magt og frembringer de samme virkninger. Han lovede også dem, som lyttede til ham, at de skulle se større gerninger end de, han hidtil havde udført, idet han helbrede de syge, de halte blinde. Sadukæerne var i strid med farisæerne om de dødes opstandelse. Men Jesus vidner, at Faderens første gerning er at oprejse de døde, og at Guds Søn endog har kraft i sig selv til at oprejse de døde. Han sagde: "Undres ikke herover! thi den time kommer, da alle de, som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå frem: de, som har gjort det gode, for at opstå til liv, men de, som har øvet det onde, for at opstå til dom." (Joh 5,28.29)