Selv under de mest nedslående forhold, forhold som ville ha gjort mindre oppriktige troende nedfor, står han fast, og han er ved godt mot når han glad og fortrøstningsfull utbryter: "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si Gled dere!" (Fil 4,4). Det samme håpet og den samme gleden opplever vi når han står på dekk mens stormen raser og skipet blir slått til pinneved. Han gir beskjeder til kapteinen og berger alle som er om bord. Enda han er fange, er det han som er skipets egentlige kaptein, og ingen er så fri og glad som ham om bord. Da de led skibbrudd og kom i land på en fremmed øy, var det han som tenkte klarest og bidro til at mannskap og passasjerer unngikk en våt grav. Han fant ved til å tenne bål, så de forfrosne menneskene kunne få varme seg. Da de så at slangen hogg ham i hånden, ble de skrekkslagne, men Paulus ristet den rolig av seg og inn i ilden, i full visshet om at den ikke ville skade ham, for han stolte fullt og helt på Gud.