Når vi ser på de høye trærne som svaier i vinden med sin friske, grønne bladprakt, og nå! vi ser på jorden som er dekket med sitt fløyelsbløte teppe av grønt med blomster og busker som gror opp, burde vi huske at alle disse vakre ting i naturen har Kristus brukt i sin undervisning når han fremstiller de stor slagne sannhetens lærdommer. Når vi ser på kornet som bølger ut over åkrene, og lytter til de muntre sangfuglene som bor i trærnes kroner - når vi ser båtene på sjøen så skulle vi huske Kristi ord da han talte ved stranden, i lundene, og på høydene. Vi skulle huske den undervisning han gav der når vi ser den samme slags naturscener o mg oss.