Dere, mine barn*, har gitt deres hjerter til hverandre. Gi dem i fellesskap helt og uforbeholdent til Gud. I det ekteskapelige liv bør dere søke å høyne hverandre. Nedlat dere ikke .til slett og billig samtale og handling. La de høye og høynende prinsipper i deres hellige tro få komme til syne i den daglige samtale og i de mest private sider ved livet. Vær alltid forsiktige og ømhjertede mot hverandre. Ingen av dere bør en eneste gang gl etter for ertende, spøkefull kritikk av den andre. Det er farlig. Det sårer. Vi kan skjule såret, men likevel er det der. Freden blir ofret og lykken er i faresonen. . . . Min sønn, vær på vakt mot å gi etter for holdninger som smaker av en dømmende, hovmodig ånd. Det lønner seg å tenke før man taler. Det er lettere enn å trekke ordene tilbake, eller å slette ut det inntrykk de har gjort etterpå. . . . Tal alltid vennlig. La ikke stemmen ha et slikt tonefall at andre tror du er irritert. Sørg for at stemmen har den riktige klang. Ditt ansikt og din stemme bør ikke uttrykke noe annet enn kjærlighet, vennlighet og mildhet. Gjør det til en vane å spre solstråler, men la aldri en sky hvile over deg. Emma vil være for deg alt du ønsker, dersom du er oppmerksom og ikke gir henne noen grunn til å føle seg ulykkelig, urolig eller til å tvile på ektheten i din kjærlighet. Ved å søke å forme deres liv i samsvar med Guds ord, kan dere være sanne, ekte og verdige og jevne livsveien for hverandre. . . . Vær føyelige mot hverandre. Gi etter i dine avgjørelser av og til, Edson. Vær ikke trassig, selv om din kurs syntes riktig i dine egne øyne. Dere må være ettergivende, overbærende, vennlige, ømhjertede, medfølende, høflige. Hold ved like livets små oppmerksomheter, de omsorgsfulle handlinger, de milde, tillitsfulle og 'oppmuntrende ord. Må så himmelens beste velsignelser hvile over dere begge, mine kjære barn. Dette er deres mors bønn.

* Fra et brev fra Ellen White til hennes sønn, Edson og hans hustru, kort etter deres bryllup. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to,' deres liv er ett. Mark 10, 6-8. 17. juli - La Gud løse ekteskapsproblemer 1 Altfor ofte blir ekteskapet inngått uten egentlig overveielse. Ingen bør gifte seg i usikkerhet. Men dersom de ikke har vært tilstrekkelig omtenksomme på dette felt, og etter ekteskapet finner at de er ulike i karakter og at de sannsynligvis vil høste ulykke istedenfor glede, bør de ikke stadig innprente hverandre den kjensgjerning at det var et uklokt valg. . . . Det onde blir alltid forverret når enten hustruen eller mannen, hvis de finner en eller annen som syntes å være av samme natur som dem selv våger å hviske til denne betrodde hemmeligheter fra deres ekteskapelige liv. Det å gjøre hemmeligheten kjent, befester en tingenes tilstand som ikke hadde vært nødvendig i det hele tatt, dersom mann og hustru hadde elsket Gud over alle ting. . . . I mange tilfelle der man mener at disse vanskeligheter eksisterer, er årsaken innbilt. . . . Dersom mannen og hustruen ville snakke åpent ut om saken med hverandre i Kristi ånd, ville problemet bli løst. .. . : Dersom de satte Gud først, ville deres hjerter bh sa fylt, sa tilfredsstilt av hans kjærlighet, at de ikke ville brenne av lengsel etter å bli vist hengivenhet i handlinger. Mange har misforstått hustruens sanne plikt mot mannen, og mannens. mot hustruen. Selvet blir altoppslukende, og Satan . . . har Sitt garn ferdig til å fange menneskesinnet. Til slutt blir det på innfiltret i menneskelige forestillinger at det syntes umulig for menneskelig visdom å løse flokene i disse finvevde snarene. Men det menneskenes visdom ikke kan utrette kan Guds visdom gjøre, dersom vi overgir vår vilje, vårt sinn, vår sjel, vår styrke: ja hele vårt vesen til Gud. Hans forsyn kan forene hjerter med band av himmelsk opprinnelse. Men det vil ikke bare føre til ren ytre utveksling av hengivenhet i søte og smigrende ord. Vi vil fa en ny erfaring. I himmelens vev blir det vevd et finere, og likevel fastere, stoff enn her på jorden. Materialet er ikke et alminnelig fabrikat. Det er av en sammensetning som vil tåle slit og prøvelser. Hjerte blir knyttet til hjerte med den sanne kjærlighets gylne lenker. Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne. Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem. Kol 3, 18. 19. 18. juli - Bevar kjærligheten levende 1 'Hvor mange vanskeligheter og hvilken flodbølge av elendighet og ulykke vi ville unngå dersom både menn og kvinner ville fortsette å dyrke den omtanke og oppmerksomhet, de vennlige, anerkjennende ord og elskverdige handlinger som holdt kjærligheten ved like, og som de følte var nødvendige, for å vinne den de hadde valgt. Dersom ektefellene bare ville fortsette å vise hverandre oppmerksomhet og gi næring til kjærligheten, ville de være lykkelige i hverandres selskap. De ville ha en hellig innflytelse på sine familier. De ville eie en liten verden av lykke og ville ikke ønske å gå utenfor denne verden på grunn av nye tiltrekninger og nye mål for kjærligheten. . . . Mange kvinner lengter sårt etter kjærlighet og mildhet, den vennlighet og oppmerksomhet de har rett på fra sine menn, som har valgt dem til livsledsagere. . . . Det er disse elskverdige handlinger som utgjør livets lykke. . . . Dersom ømheten ble holdt ved like i våre familier, dersom man hadde en verdig og storsinnet aktelse for hverandres smak og meninger, dersom hustruen lette etter anledninger til å uttrykke kjærligheten til sin mann i handling, og mannen viste samme hensynsfullhet og vennlige omtanke for hustruen, ville barna få del i denne ånd. Hele familien ville bli påvirket. En flodbølge av elendighet ville bli avverget. . . . Alle par som forener sine livsinteresser, bør prøve å gjøre livet så lykkelig som mulig for hverandre. Det vi setter høyt, vil vi forsøke å bevare og gjøre så verdifullt vi kan. I ekteskapsløftet har mannen og kvinnen gjort en avtale. De har foretatt en disposisjon for livet, og de bør gjøre sitt ytterste for å unngå utålmodige og gretne ord. Ja, de bør være enda mer omtenksomme enn før de ble gift, for nå er deres skjebner knyttet sammen for livet som mann og hustru. Deres verdi står i forhold til hvor samvittighetsfullt de anstrenger seg for å holde i live den kjærlighet som de søkte med slik iver og satte så høyt før ekteskapet. Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. 1 Kor 7, 3. 19. juli - Kjærlighetens videre krets 1 De som er gift bør føle det som sin forrett og plikt å forbeholde utvekslingen av kjærlighetsbevis mellom seg til sitt privatliv. For selv om det er rett å gi uttrykk for kjærlighet der det hører hjemme, kan det under andre forhold virke nedbrytende for både gifte og ugifte. Det finnes dem som er av en helt annen støpning i sinn og karakter, med en annen utdannelse og oppdragelse, som elsker hverandre like hengivent og sunt som de som har lært seg selv til å gi fritt utløp for sin hengivenhet. De som er mer forbeholdne, kan lett bli feilvurdert og komme i skyggen av disse dersom de blir stilt opp mot dem. Samtidig som hustruen bør støtte seg til sin mann med respekt og aktelse, kan hun på en sunn og riktig måte gi uttrykk for sin sterke hengivenhet for, og tillit til, den mann hun har valgt som sin livsledsager. . . . Det er de kristnes store forrett og høytidelige plikt å gjøre hverandre lykkelige i ekteskapet. Men det er en virkelig fare for å bli altfor oppslukt av seg selv, slik at man utøser all sin hengivenhet på hverandre og er tilfreds med et slikt liv. Men alt dette smaker av egoisme. Istedenfor å begrense sin kjærlighet og medfølelse for hverandre, bør de gripe alle anledninger til å gjøre godt for andre. De bør dele sin overflod av hengivenhet i en ren og helliggjort kjærlighet til mennesker som i Guds øyne er like dyrebare som dem selv, for de er kjøpt med det uendelige offer av hans eneste Sønn. For mange kjempende og ensomme ville vennlige ord, medfølende blikk og uttrykk for anerkjennelse være som et glass kaldt vann for den som tørster. Et medfølende ord eller en vennlig handling vil løfte byrden som hviler tungt på manges skuldre. Og råd, påminnelser og advarsler fra et kjærlig hjerte er av like stor betydning som en strøm av kjærlighetserklæringer og anerkjennende ord. Hvert ord og hver handling som springer ut av uselvisk vennlighet mot dem vi kommer i forbindelse med, er et uttrykk for den kjærlighet Jesus har vist for hele den menneskelige familie. Disse ord og bud som gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 5 Mos 6, 6. 7. 20. juli - Et budskap til foreldre 1 Foreldre bør stå sammen i sin tro, slik at de kan forene sine anstrengelser for å oppdra barna til å tro på sannheten. Arbeidet med å forme de små barnas sinn, hviler i særlig grad på moren. . . . Yrkesforpliktelser fører ofte til at faren må være mye borte fra hjemmet og forhindrer ham i å ta like mye del i oppdragelsen av barna. Men så ofte han kan, bør han støtte moren i denne oppgaven. Foreldrene bør stå sammen om arbeidet med å prege barnehjertene med rettferdighetens prinsipper. Det er blitt gjort for lite målbevisste anstrengelser for å berede våre barn for de prøvelser alle må gjennom i møtet med verden og dens påvirkninger. De har ikke fått den hjelp de burde få for å danne en karakter som er sterk nok til å motstå fristelser og stå fast for riktige prinsipper, i alt det fryktelige som venter dem som er trofaste mot Guds bud og Jesu vitnesbyrd. Det er nødvendig at foreldrene forstår de fristelser ungdommen daglig må møte, slik at de kan lære dem å seire over dem. Det er påvirkninger i skolen og i verden som foreldrene må være på vakt mot. Gud ønsker at vi skal vende våre øyne fra verdens tomhet, ærgjerrighet og fornøyelser og feste dem på den herlige og udødelige lønn som venter dem som løper med tålmodighet i det løp som er satt foran dem i evangeliet. Han ønsker at vi skal oppdra våre barn til å unngå det som vil dra dem bort fra Kristus. Herren kommer snart og vi må berede oss for denne høytidelige begivenhet. . . . I vårt daglige liv i hjemmet bør vi åpenbare Guds ords levende prinsipper. Himmelske krefter vil samarbeide med oss når vi streber for å nå Guds fullkomne mål for oss, og når vi forsøker å lære våre barn hvordan de skal innrette sitt liv etter rettferdighetens prinsipper. Kristus og himmelske engler står rede til å gjøre vår åndelige følsomhet mer levende, å fornye, våre handlinger, og lære oss å trenge ned i Guds ords dybder. Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel. Ord 22,.6. 21. juli - Hjemmet er en skole 1 Hjemmet skal være en skole der barna blir beredt til den høyere skole. Faren og moren må ta denne bestemmelse: Jeg vil gi akt på den fullkomne vei. . . . Med oppriktig hjerte vil jeg ferdes i mitt hus. Sal 101, 2. . . . Foreldrene er de første lærere for sine barn, og gjennom de lærdommer de gir, underviser de både seg selv og sine barn. Når foreldrene vier seg selv, med ånd, sjel og legeme, til å utføre sitt gudgitte arbeid, vil Herren lære dem verdifulle lekser. Han vil gi dem forstandige ord å tale og hjelpe dem til å vise tålmodighet og overbærenhet i utfordrende situasjoner. . . . Vi trenger hjem som er omgitt av en hellig atmosfære. Uomvendte familier er Satans sterkeste forbundsfeller. Familiemedlemmene motarbeider Gud. Noen foreldre er harde, dømmende og nedlatende, mens andre er likegyldige og svake. De lar barna ture fram i ulydighet til de gjør noe som er virkelig ondt. . . . Slike foreldre trenger å oppleve Guds kraft til omvendelse. Ved å gi etter for sinne, og ved selvisk likegyldighet, gjør de sine barn uskikket for denne verden og den neste. . . . Jeg skriver til foreldrene blant oss, for det er mitt store ønske at de må forstå, og lære sine barn, de fine lekser vi må lære på jord før vi kan komme til himmelen. I alt vi gjør, bør vi spørre oss selv: Hvordan vil dette hjelpe mine barn til å berede seg for de boliger Kristus har gått bort for å gjøre i stand for dem som elsker ham? Når oppgavene i hjemmets skole blir utført riktig, vil familiene tilføre menigheten en slik edel uselviskhet at himmelske engler vil trives der. . . . Menneskehjerter vil bli renset, forfinet og gjort i stand slik at Herren Jesus kan bo der. Vend barnas øyne mot Kristus ved å synge sanger om hans herlighet, ved å søke ham i bønn og lese fra hans ord slik at de kommer til å se på ham som en alltid nærværende gjest. Da vil de elske ham, og de vil bli brakt i et så nært samfunn med ham at de vil innånde hans ånd. De vil oppleve at de står i et nytt forhold til hverandre i Kristus. Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner. Jes 54,13. 22. juli - Oppdra barna for Kristus 1 Vi bør lære våre barn og unge at deres evner ble gitt dem for å ære og opphøye Gud. Derfor må de lære lydighetens lekse. Bare ved å leve i villig lydighet, kan de gi Gud den tjeneste han fordrer av dem. . . . Foreldre som virkelig elsker Kristus, vil gi uttrykk for dette i en kjærlighet som ikke er ettergivende, men virker med visdom for barnas beste. Barna er blitt kjøpt, og prisen er betalt. Kristus gav sitt liv for å frelse dem fra urett. De foreldre som verdsetter det offer Kristus og Faderen har gjort for menneskene, vil som arbeide med dem. De vil utnytte alle sine helliggjorte evner og krefter til å frelse sine barn. Istedenfor å behandle dem som leketøy vil de se på dem som Kristi eiendom og lære dem at de skal bli Guds barn. Istedenfor å tillate dem å gi etter for et ondt sinnelag og selviske ønsker, vil de lære dem å legge bånd på seg selv. Når foreldre og barn samarbeider om å nå opp til Guds ideal for dem, vil deres liv bli fylt med styrke og velsignelse. Glede og tilfredshet vil fylle foreldrenes hjerter når de ser, som en frukt av sitt arbeid, at barna vokser opp i kjærlighet til sannheten, fullt innstilt på å leve opp til Guds hensikt med dem. Gud lengter etter at det fra våre hjem blir samlet en stor gruppe unge som, på grunn av hjemmets gudfryktige innflytelse, har overgitt seg til ham og gir ham sitt livs beste tjeneste. Som en følge av den gudfryktige opplæring i hjemmet, morgen- og kveldsandaktenes innflytelse, det helstøpte og fine eksempel hos foreldre som elsker og frykter Gud, har de lært å underkaste seg Gud som lærer og leder. De er beredt til å gi ham den tjeneste han har behag i. . . . Slike unge er i stand til å fremstille Kristi nåde og kraft for verden. . . . Vil dere hjelpe andre familier til å bruke sine gudgitte talenter til hans ære? Da må dere vise likhet med Kristi bilde i deres eget liv. Våre sønner ligner planter, de vokser seg høye i ungdommens år. Våre døtre er som søyler, hogd ut i tempelstil. Sal 144, 12. 23. juli - Forberedelse for skolen i himmelen 1 Ingen foreldre bør glemme det store misjonfelt som ligger foran dem i hjemmet. I de barn som er gitt henne, har enhver mor fått et hellig oppdrag fra Gud. Ta denne sønn, denne datter, sier Gud, og oppdra dem for meg. Gi dem en karakter som er smykket i likhet med et palass, slik at den kan skinne i Herrens forgårder for alltid. Alle medlemmer av familien bør bestemme seg for å være kristne. For i skolen her nede må vi forme en karakter som gir adgang til det høyere trinn, skolen i himmelen. J og må gjøre mot andre det jeg ønsker de skal gjøre mot meg. Vi bør gjøre hjemmet så likt himmelen som mulig. Medlemmene i familien må ikke glemme å be for dem som har ansvar i Guds verk, når de samles til andakt. Legene ved våre sanatorier, predikantene, de som har ansvaret for våre forlagshus og skoler, trenger våre bønner. De blir prøvet og fristet. Når vi ber Gud om å velsigne dem, vil våre egne hjerter bli mildnet og dempet av hans nåde. Vi lever i de siste dagers farer, og vi skal rense oss fra all urenhet og kle oss i Kristi rettferdighets kappe. Min bror, min søster, jeg ber dere innstendig om å berede dere for Kristi komme i himmelens skyer. Dag for dag må dere drive ut kjærligheten til verden. Dere må lære av erfaring hva det vil si å ha samfunn med Kristus. Gjør dere rede for dommen, slik at når Kristus kommer og de som tror skal vekke beundring for ham, skal dere være blant dem som møter ham med fred. Den dagen vil de forløste utstråle Faderens og Sønnens herlighet. Englene vil slå an gullharpene og ønske velkommen Kongen og hans seierstrofeer - de som er blitt renset og gjort hvite i Lammets blod. En seierssang vil bruse fram og fylle himmelen. Kristus har seiret. Han trer inn i de himmelske saler, ledsaget av dem han har frelst. De vitner om at hans lidelse, hans offer, ikke har vært forgjeves. Ta deg nå i vare og vokt deg vel, så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. La det aldri gå deg av minne så lenge du lever, men fortell dine barn og barnebarn om den dagen da du stod for Herren din Guds åsyn ved Horeb. . . . 5 Mos 4, 9. 10. 24. juli - Gudfryktige foreldres innflytelse 1 Alle foreldre som hevder å tro at Kristus kommer snart igjen, har fått det høytidelige oppdrag å berede seg, slik at de og deres barn kan være rede til å møte Herren når han kommer. Gud lengter etter at foreldrene skal ta et helhjertet standpunkt for ham, slik at de kan utføre den oppgaven han har gitt dem, nemlig å lære barna og de unge å forstå klart hva som er Guds vilje med dem. De skal lære å stå imot det onde og velge det som er rett, å vende seg fra synd og bli trofaste tjenere for Gud, beredt til å gi ham det beste av sin livsgjerning. Det er få foreldre som innser hvor viktig det er å påvirke barna gjennom et gudfryktig eksempel. Likevel er dette langt mer virkningsfullt enn ord og forskrifter. Ikke noe annet kan i en slik grad lede dem på rett spor. Barna og de unge må ha et sant forbilde i å gjøre det som er rett dersom de skal Seire over synd og utvikle en kristelig karakter. Dette forbilde bør de finne i foreldrenes liv. Dersom de skal komme inn Guds stad, . . . må noen vise dem veien. Ved å leve gudfryktig og helstøpt, kan foreldrene gjøre den oppgaven som venter barna klar og tydelig. Gud ønsker at foreldrene skal anskueliggjøre de prinsipper som er lagt ned i hans ord. . . . Det krever trofast innsats og stadig bønn å holde barnas føtter på den trange sti, men det er mulig å lære barna og de unge å elske og tjene Gud. . . . Det er mulig å innprente rettferdige prinsipper, ord for .ord, bud for bud, litt her og litt der, inntil hjertets ønsker og tilbøyeligheter er i harmoni med Guds vilje og sinn. Når fedre og mødre innser det ansvar som hviler på dem, og svarer på Guds Ånds appell for dette forsømte arbeid, vil det skje forandringer i hjemmene som får englene til å fryde seg. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 1 Mos 12, 8. 25. juli - Familieandakt 1 Abraham, Guds venn, gav oss et verdig eksempel. Han levde et liv i bønn og ydmyk lydighet, og han var et lys i verden. Overalt hvor han slo opp sitt telt, reiste han et alter like ved, og kalte medlemmene av familien sammen til morgen- og aftenoffer. . . . Fra kristne hjem bør det skinne et lignende lys. Kjærlighet bør komme til uttrykk i handling. Den bør strømme ut i alt samkvem i hjemmet, og vise seg ved omtenksom vennlighet, ved mild, uselvisk høflighet. Det finnes hjem der disse prinsipper blir satt ut i livet - hjem der Gud blir tilbedt og sann kjærlighet hersker. Fra disse ,hjem stiger morgen- og kveldsbønnene opp til Gud som velluktende røkelse. Hans miskunn og velsignelse kommer ned til dem som ber, i likhet med morgen doggen. Vi må ha mer kristendom. Vi trenger den nåde og styrke som blir født av oppriktig bønn. Dette nådemiddel bør vi utnytte samvittighetsfullt for å få større åndelig styrke. Bønnen bringer ikke Gud ned til oss. Den løfter oss opp til ham. Den får oss til å innse mer og mer våre store behov, og derfor også vår forpliktelse overfor Gud og vår avhengighet av ham. Den får oss til å føle at vi er ingenting og at vår egen dømmekraft er svak. Gud har satt oppriktig bønn som betingelse for at han skal gi oss sine rikeste velsignelser. . . . Dette er et daglig spørsmål. Hver morgen bør vi overgi oss selv og vår familie til Gud for dagen. Gjør ikke regning med måneder og år, for de tilhører oss ikke. En kort dag er gitt oss, og vi bør utnytte den for oss selv og vår familie som om det var den siste. Vi bør overgi alle våre planer til Gud, for å bli gjennomført eller forkastet, etter som hans forsyn leder. På denne måten kan vi dag for dag overlate våre liv, våre planer og mål i Guds hender og godta hans planer istedenfor våre egne, uansett hvor mye de måtte gå på tvers av våre avtaler, og uansett hvor mange av våre hyggelige påfunn vi må gi slipp på. Slik vil livet bli formet mer og mer etter det guddommelige mønster, og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker. Luk. 2, 52. 26. juli - Forbilde for barn og ungdom 1 Da Jesus var på denne jord, levde han i et enkelt landsens hjem. Han var kledd i det beste foreldrene kunne skaffe til veie, men det var enkle bondeklær. Han gikk på de ujevne veiene i Nasaret og klatret på skrentene i dalsidene og fjellene. I sitt hjem var han en trofast arbeider. Hele hans liv var fylt med nyttig arbeid. Dersom Kristus hadde tilbrakt livet sammen med de store og rike, ville verdens slitere ha blitt frarøvet den oppmuntring Herren ville gi dem. Men Kristus visste at han måtte begynne sin gjerning med å gi verdighet til håndverkernes enkle yrke, deres slit for det daglige brød. Han lærte seg et yrke som tømmermann for å vise at alt hederlig arbeid er ærefullt og foredlende for dem som arbeider med Guds ære for øye. Englene ledsaget ham, for Kristus gjorde like så sikkert Faderens gjerning når han slet ved høvelbenken som når han utførte mirakler for mengden. Han hadde fått sin myndighet og sitt oppdrag fra den høyeste makt, fra himmelens hersker. Kristus kom i fattige kår for å lære oss hvor nært vi kan vandre med Gud i vårt daglige liv. . . . Han kunne ta del i slitet og gjøre sitt for å skaffe familien det nødvendige underhold. Han visste hva det vil si å være sliten, og likevel vise tålmodighet. Hans ånd var aldri så fylt med verdslige bekymringer at han ikke hadde tid eller tanke for himmelske ting. Han hadde ofte samfunn med himmelen i sang. Folk i Nasaret hørte ofte hans stemme løftet i bønn og takk til Gud. . . . En god innflytelse ble spredt til alle rundt ham, og de ble velsignet. Hans lovsang syntes å drive bort de onde engler og fylle stedet med en vakker duft. . . . Han levde i samsvar med Guds liv og karakter. Gjennom barndom og manndom helliget og foredlet han alle sider ved det praktiske liv. . . . Han var et fullkomment forbilde på alle områder. . . . Han opplevde barndom, ungdom og manndom uten flekk på karakteren. Jeg vil kjempe mot dem som strir mot deg, og dine barn vil jeg frelse. Jes 49,25. 27. juli - Guds omsorg for barna 1 Davids løfter i Sal 101 burde bli gjentatt av alle som har ansvar for å vokte hjemmets innflytelser. Han erklærte: Jeg vil gi akt på den fullkomne vei. . . . Med oppriktig hjerte vil jeg ferdes i mitt hus. Jeg vil ikke tenke på nidingsverk. Sal 101, 2. 3.34 Vår fiende vil finne på mange ting for å lede de unges sinn bort fra den faste tro på Gud og til verdens avguderiske vaner. Vi bør studere nøye de advarsler som ble gitt til det gamle Israel. Satans bestrebelser for å forderve våre tanker og forvirre vår dømmekraft, øker bare. Vi må være på vakt. Vi må omhyggelig holde fast ved vår troskap mot Gud, som hans eiendoms folk. '