Etter at Kristus var blitt døpt av Johannes i Jordan, steg han opp av vannet. Idet han bøyde seg i bønn på elvebredden, bad han inntrengende sin himmelske Far om styrke til å holde ut kampen som han var ved å ta opp mot mørkets fyrste. Himlene var åpnet for hans bønn, og lyset fra Guds herlighet som skinte klarere enn solen i dens middagsglans, kom fra Den eviges trone. Det tok form som en due og så ut som skinnende gull som omsluttet Guds Sønn, mens den klare stemmen fra den opphøyde herlighet hørtes i fryktinngytende majestet idet den sa: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Dette var den forsikring Guds Sønn fikk om at hans Far hadde godkjent den falne slekt gjennom dens representant og gitt dem en ny anledning. .