Rettergangen mot Paulus gjorde så sterkt inntrykk på keiser Nero at han utsatte domsavsigelsen. Herrens tjener ble verken frikjent eller dømt. Men keiserens hat mot Paulus kom snart til syne igjen. Han var bitter fordi han ikke hadde maktet å stanse kristendommen. Selv ikke i det keiserlige hus hadde det lykkes. Han bestemte seg for å la apostelen henrette så snart han fant et passende påskudd. Kort tid etter avsa keiseren kjennelsen. Paulus skulle dø som martyr, men fordi han var romersk borger, kunne de ikke torturere ham. Han ble derfor dømt til halshogging.