Noe av det fineste som noen gang er sagt om reformasjonen, er den protesten de kristne fyrstene i Tyskland fremmet for riksdagen i Speyer i 1529. Det motet og den troen og fastheten som disse Guds menn viste, resulterte i tanke- og trosfrihet for kommende slekter. Det var denne protesten som ga den reformerte kirke navnet protestanter, og de prinsippene som fyrstene bygget på, er «selve kjernen i protestantismen.» – D´Aubigné, b.13, kap.6.