De engelske reformatorene forkastet romerkirkens læresystem, men de holdt fast ved mange av seremoniene. Selv om den engelske kirke ikke lenger anerkjente Romas myndighet og troslære, beholdt den en hel del av dens skikker og former i sin gudstjeneste. De mente at dette ikke var noen samvittighetssak, for selv om det ikke var påbudt i Bibelen, mente de at skikkene ikke var direkte onde. Ved å overholde disse ytre formene ville de minske kløften mellom de reformerte kirkesamfunnene og romerkirken, og man mente at det da ville bli lettere for katolikkene å akseptere den protestantiske troen. For de konservative som var villige til å gjøre innrømmelser, var disse argumentene avgjørende.