«For syndene hennes har nådd helt til Himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger. ... I det begeret som hun blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, i samme grad skal dere gi henne plage og sorg. For hun sier i sitt hjerte: ’Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal ikke se sorg.’ Derfor skal hennes plager komme på en dag, død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne. Kongene på jorden som har drevet hor med henne, og som har levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne.... og si: ’Ve, ve den store byen Babylon, den mektige byen! For på en time er dommen din kommet.’» Åp 18,5-10. «Og kjøpmennene på jorden er blitt rike ved overfloden fra hennes luksus.» «De.... skal stå på avstand av frykt for hennes plage og gråte og klage. Og de sier: «Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpurrødt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler! For på en time ble hele denne store rikdommen ødelagt.» Åp 18,11. 3.15-17.