Karl 5. var blitt ny keiser i Tyskland, og utsendingene fra Roma var snare til å lykkønske ham og forsøke å få ham til å bruke sin makt i kampen mot reformasjonen. Men kurfyrsten av Sachsen, som keiser Karl kunne takke for at han kom på tronen, ba keiseren om ikke å foreta seg noe mot Luther før han hadde forhørt ham.