Mens jeg oppholdt meg i Battle Creek, Michigan, så jeg den 5. mai 1855 at det var stor mangel på tro hos Guds tjenere så vel som hos menigheten. De hadde så lett for å bli motløse, var altfor tilbøyelige til å tvile på Gud, altfor villige til å syntes at de hadde det vanskelig, og at Gud hadde forlatt dem. Jeg så at dette var hensynsløst. Gud elsket dem så høyt at han ga sin høyt elskede Sønn i døden for dem. Hele himmelen interesserte seg for deres frelse. Men etter alt det som var gjort for dem, var det likevel så vanskelig for dem å tro og stole på en så kjærlig og god Far. Han har sagt at han er mer villig til å gi den Hellige Ånd til dem som ber ham, enn jordiske foreldre er til å gi sine barn gode gaver. Jeg så at Guds tjenere og menigheten har altfor lett for å bli motløse. Når de ba sin Far i himmelen om slikt som de mente de trengte, og de ikke fikk det straks, vaklet troen. Deres mot forsvant, og en tilbøyelighet til å knurre grep dem. Jeg så at dette var mishagelig for Gud.