Omvendelsen er et verk som de fleste ikke forstår å vurdere. Det er ikke en ubetydelig sak å forvandle et jordisk, synd-elskende sinn og få det til å fatte Kristi usigelige kjærlighet, hans nådes betagende makt og Guds herlige vesen, slik at sjelen blir gjennomtrengt av guddommelig kjærlighet og blir henrevet av de himmelske hemmeligheter. Når en lærer å forstå disse tingene, syntes hans tidligere liv å være avskyelig og frastøtende. Han hater synden, og med et sønderknust hjerte overfor Gud tar han imot Kristus som liv og glede for sjelen. Han gir avkall på sine tidligere fornøyelser. Han får et nytt sinn, nye følelser, en ny vilje. Hans sorger, hans tanker og hans kjærlighet er alt sammen nytt. Kjødets lyst, øynenes lyst og livets stolthet, som han til nå har foretrukket fremfor Kristus, vender han seg vekk fra, og Kristus er sjarmen i hans liv og hans gledes krone. Himmelen, som engang ikke tiltrakk ham, ser han nå i dens rikdom og herlighet, og han tenker på den som sitt fremtidige hjem. Der skal han se, elske og prise ham som har gjenløst ham med sitt dyrebare blod.