Apostelen Paulus fremholder tydelig at den erfaring israelittene hadde under sine vandringer, er skrevet til gagn for dem som lever i denne tid, dem som verdens ende er kommet til. Vi mener ikke at våre farer er mindre enn hebreernes, men større. En blir fristet til å være misunnelig og til å knurre, og det blir åpent opprør, slik som vi hører om i det gamle Israel. En ånd som setter seg opp mot irettesettelse for synder og feil, kommer alltid til å råde. Men skal den irettesettende stemmen være taus av den grunn? I så tilfelle er vi ikke bedre stilt enn de forskjellige kirkesamfunn i vårt land, som er redde for å røre ved de villfarelser og synder som rår blant folket. |