Det er noen som har et hensynsløst vesen som de kaller mot og tapperhet. Uten at det er nødvendig, stiller de seg i forhold som rommer vanskelighet og fare og utsetter seg slik for fristelser som det ville kreve et Guds under å føre dem uskadd og uplettet ut av. Da Satan fristet verdens Frelser og oppfordret ham til å kaste seg ned fra tempeltinden, ble han møtt og avvist med fasthet. Satan siterte et løfte fra Gud som garanti for at Kristus trygt kunne gjøre dette i kraft av løftet. Kristus møtte denne fristelsen med skriftstedet: "Det er . . . skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud."Matt. 4, 7. Den eneste sikre veien for en kristen er å gjendrive fienden med Guds Ord. Satan lokker menneskene til å gå til steder der Gud krever at de ikke skal gå, og han fremholder Skriften til forsvar for sine tilskyndelser.