Lignelsen om det fortapte får bør bevares som et motto i enhver familie. Den guddommelige hyrde forlater de 99 og går ut i ørkenen for å søke etter det ene fortapte fåret. Det er kratt, stup og farlige revner i klippene. Hyrden vet at dersom fåret er ute på et av disse steder, må en vennlig hånd hjelpe det ut igjen. Når han hører det breker langt borte, er han villig til å gå gjennom hvilken som helst vanskelighet for å redde det fåret som er tapt. Når han oppdager det som er kommet bort, hilser han det ikke med irettesettelser. Han er bare glad for at han har funnet det i live. Med fast, men mild hånd skiller han det fra tornene og løfter det ut av dynnet. Ømt legger han det på sine skuldrer og bærer det tilbake til folden. Den rene, syndfri Gjenløser bærer det syndige, det urene.