Da Kristus så skarene som flokket seg omkring ham, "ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde". Han så sykdommen, sorgen, savnet og utartingen hos de skarene som flokket seg omkring ham. Det behov og den smerte som preget menneskeheten rundt omkring i verden, ble fremstilt for ham. Blant de høye og de lave, de mest hedrede og de mest fordervede så han sjeler som lengtet nettopp etter de velsignelser som han var kommet for å bringe, sjeler som trengte til kunnskap om hans nåde for å bli borgere i hans rike. "Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens Herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" Matt. 9, 36-38.