Dette uttrykk brukes ofte til fremstille personers ord og metoder når de irettesetter de som gjør noe galt eller formodes å gjøre noe galt. Det er riktig brukt mot de som ikke har noen fått noen plikt til å irettesette sine brødre, men likevel er klar til gå inn i dette arbeidet på en overilt og skånselsløs måte. Det er uriktig brukt mot de som har en spesiell oppgave med å irettesette feilende i menigheten. Disse har verkets byrde og føler seg drevet ut fra kjærlighet til dyrebare sjeler til å handle korrekt.