Jeg ble vist konformiteten til noen anerkjente sabbatsholdere til verden. Å, jeg så at det er en skam for deres yrke, en skam for Guds sak. De gir løgnen til sitt yrke. De tror at de ikke er som verden, men de er så nærme når det gjelder klær, i samtale og handlinger, at det ikke er noe skille. Jeg så dem dekorere deres fattige, dødelige kropper, som når som helst kan bli berørt av Guds finger og lagt på en seng av kval. Å, da de nærmer seg sin siste endring, dør dødelige kvaler sine rammer, og den store henvendelsen er: “Er jeg forberedt på å dø? Forberedt på å vises for Gud i dom, og gi den store gjennomgangen? ”Spør dem hvordan de har det med å dekorere kroppene sine, og hvis de har noen sans for hva det er å være forberedt på å dukke opp for Gud, vil de fortelle deg at hvis de kunne ta tilbake og leve om igjen fortiden, ville de korrigert deres liv , sky verdens tåpeligheter, dens forfengelighet og stolthet, og ville pryde kroppen med beskjedne klær, og sette et eksempel for alle rundt dem. De ville leve for Guds ære.