Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 32. 179. Fra side 179 i den engelske utgave. | tilbake |
Den 20. november 1857 ble Guds folk fremstilt for meg i et syn, og jeg så at de ble voldsomt rystet. Noen ba til Gud med sterk tro og engstelige rop. Deres ansikter var bleke og merket av dyp sjeleangst, et vitnesbyrd om deres innvortes kamp. Deres ansikter ga uttrykk for fasthet og stort alvor, mens store svetdråper falt fra pannene deres. Av og til ble deres ansikter opplyst ved bevisene på Guds velbehag. Deretter bredte det samme høytidelige, alvorlige, engstelige uttrykk seg igjen over dem. |