Stefanus steines
Da ble prestene og lederne ute av seg av sinne. De oppførte seg mer som villdyr på jakt etter bytte enn som mennesker. De skar tenner og for mot Stefanus. I de grusomme uttrykkene i ansiktene deres leste fangen hva som kom til å skje med ham, men han vaklet ikke. Frykten for døden var borte. Prestene og den opphissede pøbelen skremte ham ikke. For ham stod himmelen åpen, og der så han inn i Guds tronsal, hvor Kristus nettopp hadde reist seg, ferdig til å stille seg ved sin tjeners side. Som et seiersrop lød det fra Stefanus: "Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen sta ved Guds høyre hånd."