Paulus betraktet dette som en gudgitt anledning og benyttet den fullt ut. Han visste at han stod foran en person som hadde makt til både å drepe og sette fri. Likevel brukte han verken ros eller smiger i samtalen med Feliks og Drusilla. Han var klar over at hans ord ville bli en duft til liv eller død for dem. Uten å tenke på seg selv forsøkte han å få Feliks og Drusilla til å forstå faren de befant seg i.