Stormen raste hele natten, og skipet sprang lekk. Sikkerhetstiltakene hadde ikke hjulpet. Neste dag begynte de å kaste lasten over bord. Natten kom uten at vinden var løyet. Med brukket mast og seil som var revnet, ble det stormrammede skipet kastet hit og dit i de voldsomme vindkastene. Det knaket i sammenføyningene og kunne hvert øyeblikk bryte sammen der det rullet og ristet i stormkastene. Skipet tok inn stadig mer vann, og passasjerer og mannskap lenset uavbrutt. Ingen om bord fikk et øyeblikks hvile. "Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjøen," skriver Lukas. "Vi hadde nå verken sett sol eller stjerner på flere dager, og da det kraftige uværet fortsatte, svant etter hvert alt håp om redning."