De om er opptatt av selskapelighet, gir ofte etter for dette karaktertrekk til det blir en altoverskyggende lidenskap.. . . De kan ikke holde ut å lese i Bibelen eller meditere over himmelske ting. Dersom det ikke er noe spennende å foreta seg, føler de seg ille til mote. De har ikke evnen til å være lykkelige, men bygger sin lykkefølelse på samværet med andre som er like tankeløse og skjødesløse som dem selv. De mentale krefter som de kunne benytte til edle formål, sløser de bort i dårskap.