Farel hadde vært en utrettelig helgentilbeder, og sammen med Lefévre hadde han besøkt alle kirkene i Paris, tilbedt ved alterne og prydet relikvieskrinene med gaver. Men disse seremoniene ga ham ikke fred i sjelen. Han var plaget av syndeskyld, men ingen av de mange botsøvelser han foretok, kunne fjerne den. Han lyttet til reformatorens ord som til en røst fra himmelen: «Av nåde blir vi frelst.» «Den uskyldige er fordømt, den skyldige går fri.» «Det er Kristi kors alene som åpner porten til himmelen og lukker porten til helvete.» – Samme.