«For min del kan jeg ikke nok beklage tilstanden i de reformerte kirkene. De har stanset i sin åndelige utvikling og vil ikke gå lenger enn reformasjonens ledere gikk. Luthers etterfølgere nekter å gå lenger enn det Luther så, og kalvinistene, forstår dere, sitter fast der deres store leder forlot dem, og han så heller ikke alt. Dette er virkelig til å gråte over. Selv om de var brennende og strålende lys på sin tid, trengte de likevel ikke til bunns i Guds råd. Dersom de hadde levd nå, ville de vært like så villige til å ta imot mer lys som da de tok imot det første lyset.» – D. Neal, History of the Puritans, vol 1, s.269.