Blant folk som kaller seg kristne, ja til og med slike som forkynner evangeliet, hører man sjelden tale om Satan, med unntak av en tilfeldig bemerkning fra prekestolen. De overser bevisene på at han stadig er i aktivitet og har framgang. De enser ikke de mange advarslene om hans listighet og ignorerer tilsynelatende hans eksistens. Selv om folk ikke kjenner til knepene hans, er denne våkne fienden hele tiden i hælene på dem. Han trenger seg inn i hjemmene, han er på ferde overalt i byene våre, i menighetene, i lovgivende forsamlinger og i rettssalene. Han forvirrer, bedrar, forfører og ødelegger barn og voksne både fysisk og mentalt. Han splitter familier og egger til hat, rivalisering, strid, provokasjon og drap. Og kristenheten ser ut til å mene at dette er noe som Gud anerkjenner, og at det derfor er nødt til å være slik.