En kamp i angst og smerte
Den forferdelige natten da Jakob kjempet i bønn for å slippe bort fra Esau, er et bilde på Guds folks erfaring i trengselstiden. Jakob hadde bedratt Esau for å sikre seg farens velsignelse som var tiltenkt broren, og han måtte flykte for livet da han fikk vite at Esau hadde truet med å drepe ham. Etter at han hadde vært mange år i landflyktighet, ga Herren ham beskjed om å dra tilbake til hjemlandet med koner og barn, buskap og saueflokker. Da han kom til grensen, ble han skremt av nyheten om at Esau kom mot ham med en flokk væpnede menn, uten tvil for å hevne seg. Jakob og følget hans var forsvarsløse og uten våpen og så ut til å bli et lett offer for Esaus voldsomme hånd. I tillegg til angsten følte Jakob en forferdelig selvbebreidelse, for det var hans egen synd som hadde ført ham ut i denne farlige situasjonen. Hans eneste håp var Guds barmhjertighet, hans eneste forsvar var bønn. Likevel unnlot han ikke å gjøre alt det han kunne for å forsone seg med broren og avverge faren som truet. På samme måte vil Kristi etterfølgere som nærmer seg trengselstiden, gjøre alt for at folk ikke skal få en feilaktig oppfatning av dem. De vil prøve å fjerne fordommer og avverge farene som truer trosfriheten.