Etter hvert som arbeidet gikk fram, møtte de pavelige utsendingene og tilhengerne deres de opprinnelige kristne. Kontrasten mellom dem var slående. Den lokale kristne befolkningen var preget av enkelhet og ydmykhet, og deres lære og liv var i samsvar med Guds Ord. Pavens folk, derimot, utfoldet seg i pomp og prakt og var preget av overtro og hovmod. Romerkirkens utsendinger forlangte at disse kristne menighetene skulle anerkjenne pavens suverenitet. Britene svarte ydmykt at de respekterte alle mennesker, men at paven ikke hadde noen rett til å dominere kirken. De ville bare vise ham den samme ærbødighet som de skyldte enhver Kristi etterfølger.