De frelste stemmer i en lovsang som lenge gir ekko gjennom himmelhvelvingen. «Frelsen tilhører vår Gud, Ham som sitter på tronen, og Lammet!» v.10. Og engler og serafer synger med i lovsangen. Etter at de frelste nå har sett djevelens makt og ondskap, skjønner de bedre enn noen gang at de bare kunne seire i Kristi kraft. I hele den strålende mengden er det ingen som tar æren for selv å ha noen del i frelsen, som om den skyldes deres egen kraft og godhet. Ingen nevner hva de har utrettet eller lidd, men innholdet i hver sang og grunntonen i all lovprisning er at frelsen kommer fra Gud og Lammet.