En dag kom Luther over en latinsk bibel mens han undersøkte bøkene på universitetsbiblioteket. En slik bok hadde han aldri sett før. Han visste ikke engang at den eksisterte. Han hadde hørt deler av evangeliene og brevene bli lest opp ved gudstjenesten, og han hadde gått ut fra at de utgjorde hele Bibelen. For første gang så han nå hele Guds Ord, og med en blanding av undring og ærefrykt bladde han i Den hellige skrift. Pulsen slo fortere og hjertet banket mens han selv leste Livets Ord. Av og til stanset han og utbrøt: «Å, om Gud ville gi meg en slik bok!» – Samme, b.2, kap.2. Guds engler var hos ham, og lysstråler fra Guds trone åpenbarte sannhetens skatter for ham. Han hadde alltid vært redd for å gjøre Gud imot, men nå grep en sterk overbevisning om at han var en synder ham som aldri før.