Men så skjedde der en forandring i denne lykkelige tilstand. Det var en som misbrukte den frihet Gud hadde gitt sine skapninger. Synden oppstod hos ham som nest etter Kristus var blitt mest æret av Gud og stod høyest i makt og herlighet blant himmelens innbyggere. Lucifer, "morgenrødens sønn", var den første blant skjermende kjeruber, hellig og ren. Han oppholdt seg i Skaperens nærhet, og herlighetens lys som alltid omgit den evige Gud, hvilte også over ham. "Så sier Herren, Israels Gud: Du som var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds have, bodde du; kostbare stener dekket deg. . . . Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blant skinnende stener. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funner urettferdighet hos deg."