Fra Berel var det bare et par dagsreiser til Hebron. Men på veien ble Jakob rammer av en tung sorg ved at Rakel døde. To ganger syv års tjeneste hadde han yder for hennes skyld, men hans kjærlighet hadde gjort arbeider lett. Hvor dyp og varig hans kjærlighet var, kom til syne lenge etterpå da Josef besøkte sin fat som lå for døden i Egypt. Da den gamle patriarken så til bake på sitt liv, sa han: "Da jeg kom fra Mesoporamia, døde Rakel fra meg i Kanaans land på reisen, da vi enda hadde et stykke igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem."' Etter er langt og beveget liv var rapet av Rakel den eneste familiebegivenheren han nå gjenkalte i erindringen.