I Egypt ryktes det at Israels barn var på vei mot Rødehavet i stedet for å stanse i ørkenen for å tilbe. Faraos rådgivere informerte kongen om at slavene hadde flyktet for godt. Folket angret at de hadde latt seg forlede til å tro at de førstefødtes død skyldtes Guds makt. De ledende menn, som nå var kommet seg av den verste sktekken, begynte å hevde at plagene skyldtes helt naturlige årsaker. "Hvorledes kunne vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste?" utbrøt de med bitterhet.