I løpet av de førti år etter at Moses hadde flyktet fra Egypt, så det ut som om avgudsdyrkelsen hadde seiret. Etter som årene gikk, svant håpet hos israelittene. Både kongen og folket hoverte i sin overmakt, og de hånet Israels Gud. Denne tendensen vokste inntil den nådde sitt høydepunkt med den farao som ble kon. ftOntert med Moses. Da hebreernes leder stilte seg frem for kongen med er bud. skap fra Herren, Israels Gud, var det ikke uvitenhet om den sanne Gud, men aktiv tross mot hans makr som fikk ham til å svare: "Hvem er Herren som jeg skal lyde? . .'. Jeg kjenner ikke Herren." Faraos motstand mot Guds bud skyldtes ikke uvitenhet, men hat og tross.