Ærgjerrigheten førte til misunnelse, og misunnelsen til oppstand. De hadde drøftet seg imellom om Moses egentlig hadde krav på så stor myndighet og ære, inntil de mente at hvem som helst av dem kunne fylle stillingen like godt som han. Videre innbilte de seg selv og hverandre at Moses og Aron selv hadde skaffet seg den posisjon de hadde. De misfornøyde påstod at de to lederne hadde opphøyet seg selv over Herrens menighet ved å rane til seg prestetjenesten og forvaltningen, til tross for at deres slekt ikke hadde noen privilegier fremfor andre. De var ikke mer hellige enn den øvrige befolkning og burde ha nøyet seg med å være på høyde med sine brødre. For disse var ikke mindre begunstiget når det gjaldt Guds spesielle nærvær og beskyttelse.