Hver uke gjennom alle de førti år i ørkenen ble folket minner om sin hellige forpliktelse til å holde sabbaten. Der skjedde ved mirakler med mannaen. Men selv dette fikk dem ikke til å være lydige. Selv om de ikke våger seg til å begå en så åpenlys og dristig overtredelse Som den som resulterte i en slik håndgripelig straff, var de likevel svært likegyldige med å holde det fjerde bud. Gud sier gjennom sin profet: "Mine sabbarer vanhelliger de grovelig.'" Dette var en av grunnene til at det første slektledd av ørkenvandrere ble lukket ute fra løftet' land. Men deres etterkommere tok ingen lærdom av dette. Gud hindrer dem ikke i å komme inn i Kanaan. Men på grunn av deres store likegyldighet overfor sabbaten, kunngjorde Gud at de ville bli spredt blant hedningene etter at de hadde bosatt seg i løftets land.