Himmelen ble fylt med ubeskrivelig glede. Herligheten og gleden i en gjenfødt verden oppveide endog livets fyrstes angst og offer. Gjennom de himmelske haller gjenlød de første strofer av den sangen som skulle lyde over Betlehem: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag." Gleden var enda dypere nå enn da jorden ble skapt, mens "alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd".'