Moses forstod verdien og betydningen av Guds lov, og han forsikret folket om at ingen nasjon hadde slike vise, rettferdige og barmhjertige lover som hebreerne. "Se, jeg har lært eder lover og hud, således som Herren min Gud bød meg, for at I skal gjøre etter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regner for visdom og forstand hos edet av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk." Moses minnet dem om den dagen da de stod for Herrens åsyn ved Horeh, og nå rettet han denne appell til hele folket: "Hvor finnes der et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og hud som hele denne lov jeg legger frem for eder i dag?"