Morens hjerte strømmer over av glede og lovprisning. Hun lengret etter å gi uttrykk for sin takknemlighet til Gud. Inspirert av Guds Ånd bad hun: "Mitt hjerte fryder seg i Herren, høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten deg, og det er ingen klippe som vår Gud. Tal ikke så mange høye ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger. ... Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han opphøyer; han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike. Han vender sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk. Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn."