Eli hadde gjort en stor feil ved i det hele tatt å tillate sine sønner å gjøre tjeneste i tabernaklet. Han fortsatte med å unnskylde deres slette livsførsel inntil han ikke lenger la merke til deres synder. Men til sist gikk de så vidt at han ikke lenger kunne lukke øynene for deres forbrytelser. Folket klaget over voldshandlingene, og øversrepresten ble sorgfull og fortvilet. Han våger simpelthen ikke å tie lenger.