Adams liv var preget av sorg, ydmykelse og en dyp anger. Da han forlot Eden, var det med den tanke at han måtte dø. Dette fikk ham til å skjelve av gru. Første gang han møtte dødens virkelighet, var da Kain, hans eldste sønn, drepte sin bror. Angeren over sin egen synd og den dype sotgen som rammet ham da Abel døde og Kain ble forkastet, knuget ham i fortvilelse. Han ble vitne til den omfattende fordervelsen som til slutt førte til at verden ble ødelagt i en vannflom. Riktignok hadde han reagert med forferdelse straks dødsdommen ble felt over ham av hans skaper. Men etter å ha sett syndens følger i tusen år følte han likevel at Gud var barmhjettig da han gjOtde ende på et liv i lidelse og sorg.