Dette er den klasse mennesker som i farens stund roper fred og ingen fare. De dysser seg inn i en tilstand av trygghet og aner ikke uråd. Når de en gang blir rystet ut av sin dødlignende søvn, fatter de endelig hvor hjelpeløse de er. Da trygler de andre om hjelp til å rå bot på deres mangler. Men i åndelige forhold kan ikke noe menneske oppveie et annet menneskes svikt Guds nåde er blitt sjenerøst bydd fram til hver eneste sjel. "Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet"'