Da de ble klar over betydningen av det han sa, og husket på at hvert eneste ord var sant, ble de redde og mistet all selvtillit. De begynte å granske sine egne hjerter for å finne ut om de huset en eneste tanke mot Mesteren. Den ene etter den andre spurte med den mest smertefulle sinnsbevegelse: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men Judas satt taus. Til slutt spurte Johannes i dyp fortvilelse: «Herre, hvem er det?» Jesus svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham. Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» |