Jeg så at det er uhyre viktig at de som forkynner sannheten, har en dannet opptreden, at de unngår særheter og egenheter, og at de fremholder sannheten i dens renhet og klarhet. Jeg ble henvist til Tit. 1, 9: "En som holder fast ved det troverdige ord etter læren, for at han kan være i stand til både å formane ved den sunne lære og å tale til rette dem som sier imot." I det 16. vers taler Paulus om noen som sier at de kjenner Gud, men fornekter ham med sine gjerninger, for de er "uduelige til all god gjerning". Og så formaner han Titus: "Men tal du det som sømmer seg for den sunne lære, at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodet...... De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, idet du i alle måter ter deg selv som et forbilde i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet, en sunn, ulastelig tale, for at motstanderen må gå i seg selv, idet han ikke har noe ondt å si om oss." Tit. 2, 1-8. Denne undervisning er skrevet til gagn for alle som Gud har kalt til å forkynne ordet, og også til gagn for hans folk som hører ordet.