For dødelige mennesker er det det groveste vågestykke å driste seg til å gå på akkord med den Allmektige for å kunne beskytte sine egne små, timelige interesser. Det at en ved visse anledninger bruker sabbaten til verdslige gjøremål, er likså hensynsløs overtredelse av loven som helt å forkaste den. Det er å gjøre Herrens bud til en sak som er avhengig av det som passer en. "Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud" lyder det som en torden fra Sinai. 2 Mos. 20, 5. Ingen delvis lydighet, ingen splittet interesse blir godkjent av ham som erklærer at fedrenes misgjerninger vil bli hjemsøkt på barn inntil tredje og fjerde ledd, dem som hater ham, og han vil vise miskunnhet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. Det er ingen bagatell å rane fra en nabo, og dypt er det brennemerket som sitter på den som blir funnet skyldig i en slik handling. Likevel kan den som ville ha avsky for å bedra et menneske, uten skamfølelse rane fra sin himmelske far den tiden han har velsignet og satt til side til et særlig formål.