”Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hva hus kunne I bygge meg, og hvor skulle det finnes et hvilested for meg? Alt dette har jo min hånd gjort, og således ble alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord. ”Es. 66, l. 2. I de siste dagene av året 1898 hadde vi mange erfaringer som lærte oss hva disse ord betyr. Mitt hjerte var meget betynget, og forhold ble da åpenbart for meg angående de onder som ville bli følgen av å avstå jord i nærheten av skolen til privatbygg. Det syntes som om vi var i et møte til råds1agning, og iblant oss sto det En som man ventet ville hjelpe oss ut av våre vanskeligheter. De ord han uttalte, var tydelige og bestemte: