Spørsmålet om omsorg for våre eldre brødre og søstre som ikke har noe hjem, blir stadig fremhevet. Hva kan vi gjøre for dem? Det lys Herren har gitt meg, er blitt gjentatt: Det er ikke best å opprette anstalter til å ta seg av de gamle, hvor de kan være samlet i en gruppe. Heller ikke bør de sendes bort fra hjemmet for å bli tatt vare på. Medlemmene i enhver familie bør hjelpe sine egne slektninger. Der dette ikke er mulig, hviler dette arbeidet på menigheten, som bør ta imot det både som en plikt og et privilegium. Alle som har Kristi Ånd, vil betrakte de svake og gamle med særskilt aktelse og ømhet.