Av en Guds mann, en Kristi tjener, kreves at han må grundig utrustet, dyktiggjort til all god gjerning. En pompøs predikant som bare har verdighet er det ikke bruk for i dette gode verk. Men anstendighet er nødvendig på talerstolen. En evangeliets forkynner bør ikke være likegyldig med sin opptreden. Dersom han er en Kristi representant, bør hans oppførsel, hans holdning, hans bevegelser være av en slik karakter at de ikke støter de som er til stede med avsky. En predikant bør være i besittelse av dannelse. Han må avlegge alt merkelig og klosset i sine manerer, sin holdning og sine bevegelser og legge seg (649) etter en beskjeden verdighet i sin opptreden. Han bør kle seg på en måte som svarer til hans opphøyde stilling. Hans ord bør i enhver henseende være alvorlige og velvalgte. Jeg så at det er feil å bruke grove, uærbødige uttrykk, å fortelle anekdoter for å underholde, eller anvende komiske eksempler for å vekke latter. Å bruke spydigheder eller å leke med en motstanders ord ligger helt utenfor Guds orden. Predikanter bør ikke føle at de ikke kan forbedre seg i deres stemme eller opptreden; mye kan gjøres. Stemmen kan utvikles slik at selv lengre taler ikke vil skade taleorganene.